Forsvarlig forvaltning av ordningen

Et gebyr som dekker utgiftene og tillater en forvaltning etter forskrift og intensjon er hensiktsmessig. Dette gjelder både for ordningen, foretakene, kommunene og tiltakshavere. Det gir mulighet for å opprettholde god kvalitet på saksbehandling av søknader og klagesaker, samt muliggjør et godt og tilfredsstillende tilsyn.

Sistnevnte er ikke tilfredsstillende slik situasjonen er i dag. Som en konsekvens av budsjettsituasjonen har direktoratet i 2023 måttet midlertidig redusere den stedlige tilsynsvirksomheten i den sentrale godkjenningsordningen betydelig sett i forhold til 2019. Samtidig har direktoratet opprettholdt en stor tilsynsportefølje i ordningen, som i stor grad har bestått av dokumenttilsyn.

Det føres tilsyn med foretakenes kvalitetssikringsrutiner og om disse er aktivt i bruk, samt tilsyn med kvalifikasjoner. Direktoratet gjennomfører to former for tilsyn med sentralt godkjente foretak; dokumenttilsyn (skriftlige) og stedlige tilsyn.

Direktoratet erfarer at dokumenttilsyn har store svakheter, da det er manglende dialog med foretakene. Samtidig opererer også flere og flere av foretakene i heldigitale systemer. Dokumentasjon på gjennomføring av kvalitetssikring og systemenes oppbygging er ikke alltid like overførbart til oversendelser i brevs form, men krever i stedet en faktisk stedlig gjennomgang av systemene.

Stedlig tilsyn gjennomføres på foretakets forretningsadresse med to tilsynsmedarbeidere til stede. Dette tilsynsmøtet avtales i forkant. Foretaket må forberede tilsynsmøtet ved å gjøre etterspurt dokumentasjon lett tilgjengelig for møtet, da det er gjennomgang i plenum. Stedlig tilsyn har sin store styrke i dialogen med foretaket, både ved at eventuelle uklarheter kan avdekkes på et tidlig tidspunkt og at det sikres tilstrekkelig informasjon som grunnlag for en rask og effektiv saksbehandling i etterkant av tilsynsmøtet.

I tillegg er veiledningen tilsynsmedarbeiderne kan gi foretaket av vesentlig bedre kvalitet i et stedlig tilsyn. Foretakene står fritt til å stille spørsmål og tilsynsmedarbeiderne kan veilede om regelverket. Dette bygger tillit til den sentrale godkjenningsordningen.

Dokumenttilsynet har sin plass i den sentrale godkjenningsordningen. Det benyttes utstrakt i tilsyn med kvalifikasjoner, oppfølgingstilsyn etter tidligere stedlige tilsyn og til å følge opp innrapporteringer. Selv om dokumenttilsyn er et rimeligere alternativ, er det ikke i alle sammenhenger et tilfredsstillende tilsyn.

Økonomiske virkninger for sentralt godkjente foretak

Et økt gebyr vil bety en økt utgift for foretak i den sentrale godkjenningsordningen. En økning i gebyret vil kunne være en barriere for foretak som vurderer å søke om eller opprettholde sin sentrale godkjenning. Sannsynligheten for dette anses imidlertid som liten, all den tid forslag til nytt gebyr ligger vesentlig lavere enn den gjennomsnittlige prisstigningen som har vært i perioden fra forrige gebyrøkning. Samlet sett er dette en relativt lav utgift for foretakene.

Direktoratet mener at det ikke er noen prinsipielle spørsmål som reises ved det å øke gebyret og innføre årlig justering.

Med en økning slik som foreslås vil det føre til en svært liten negativ økonomisk virkning på foretak i ordningen, da beløpet i seg selv er lite, og endringen er også liten i forhold til andre utgifter foretakene i næringen har.

Forutsetninger for en vellykket gjennomføring

Forutsetningene for en vellykket gjennomføring fordrer en god prosess om selve forskriftsendringen, herunder høringen av den foreslåtte endringen.

Det er viktig at prosessen kommer i mål i tide til at gebyret for 2024 kan bli justert opp.

God informasjon ut til foretak og interessenter for øvrig om regelverksendringen er også viktig for en god prosess rundt forskriftsendringen.